søndag 23. september 2018

Korketrekkerne i NRK1

Var i radioen i 5. september, litt over halv tre. NRK Nordland. Veldig artig å få en prat om romanserien Korketrekkerne. Følte meg nesten som mannen som holdt inne sju somre og sju vintre. For det er ikke mye en rekker på fem minutter.
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-nordland/DKNO02017818/05-09-2018

RADIO.NRK.NO
Radiosendinger fra NRK Nordland.
82
Antall personer nådd

lørdag 22. september 2018

"Eros - 2100". Roman 8 er skrevet

"Eros - 2100". Bok 8 i Korketrekkerne er på mer enn 356 romansider. Jeg ble ferdig med hovedskrivinga av romanen i går. Nå gjenstår språkvask, andre korrigeringer, og dobbeltsjekking mot løse tråder. Bente har et spennende liv. I sørveggen planter hun og Sondre tre epletrær. Hun vokser, og går styrket ut for hver motbakke. På andre siden av fjellet står Bente og Johanne plutselig ansikt til ansikt med det mørkeste dypet.

Korketrekkerne i alle salgskanaler og biblioteker

Nå er alle romanene mine i Korketrekkerne, både ebøker og lydbøker, mulig å få kjøpt eller bestilt i alle landets nettbokhandler og bokklubber, og kan også lånes i de fleste bibliotekene i Nordland. Jeg er storfornøyd!🦉💻📱

søndag 19. august 2018

Roman nr 7 er ferdig: "Benedikte - 2099"

"Benedikte - 2099" er fullført! 357 romansider. Dette er den sjuende boka i romanserien Korketrekkerne. Nå kan min flinke forteller, Tone-Lise, ta over, og lese inn lydboka. Bente møter mye hun ikke kjente til fra før, og som hun aldri kunne tenkt var mulig. Læringskurven er bratt. Det er utrolig spennende å vandre rundt i dette universet, som forfatter, sammen med Bente og de andre i serien.


Feelings - 2097 er gitt ut

Bok 4 i den spennende og spektakulære romanserien Korketrekkerne, er ute i nettbokhandelen fra 15. august.
"Feelings - 2097"
Finnes både som ebok og lydbok.
Her finner du nå også lydboka til bok 3, "På ei fjøl - 2096", med oppleser Tone-Lise Lyngeng.
https://ebok.no/search/korketrekkerne/
https://boldbooks.no/?s=korketrekkerne&post_type=product
https://www.amazon.com/
https://ebok.no/search/korketrekkerne/

Ebok: 
Lydbok:
Neste bok i Korketrekkerne kommer som ebok og lydbok 15. oktober.


fredag 10. august 2018

Tre nye bøker i Korketrekkerne

15. august slipper jeg tre nye bøker i Korketrekkerne. Feelings - 2097 kommer som både e-bok og lydbok. På ei fjøl - 2096, finnes fra før av som e-bok, og kommer nå også som lydbok.  Tone-Lise Lyngeng medvirker i lydbøkene framover, som innleser.

Det å ha en fast innleser, eller forteller som jeg liker å kalle det, gir meg som forfatter bedre tid til å fordype meg i Korketrekkernes univers. Tone-Lise er veldig dyktig som forteller.



fredag 25. mai 2018

På ei fjøl - 2096


På ei fjøl - 2096. 
Ny bok i Korketrekkerne er lansert (https://boldbooks.no/produkt/pa-ei-fjol-2096/). Neste kommer 15. august. 
Del gjerne:

Bente og kjæresten ror utover Sørfolda, med retning mot Nevelsfjorden. Et voldsomt uvær kommer over dem, som et inferno ingen før har sett. Den vanvittige vinden tar nesten livet av dem begge. De mister absolutt alt. Men inne i Sjunkhatten nasjonalpark er det håp. Det er ikke greit å skulle klare seg på egen hånd, for første gang langt hjemmefra. Når hverdagen stanger imot, skjer det mye med et menneske. Bente møter noen som endrer det unge livet hennes. Men ikke straks. Vinter og mørketid krafser på vinduene, og vil inn. Nå gjelder det å klare seg så godt som mulig. Store rovdyr truer innpå husveggene. Og på Jovikneset bor det en joker. En dag svikter sjøisen, og Bente får det tøft. Hvor ble det av livet de hadde planlagt?

torsdag 3. mai 2018

Gratis bok 1 i nettbokhandelen

GRATIS BOK 1 i nettbokhandelen. Gjelder fra fredag 4. mai, som en forløper til lanseringen av bok 3, "På ei fjøl - 2096", som er tilgjengelig i nettbokhandelen 15. mai.

Det er vanskelig å selge den første boka i en romanserie, når de fleste forlagene gir bort bok 1. Poenget er å få flest mulig til å starte lesinga av serien. Hvis leseren synes dette er interessant, og har lyst til å følge utviklinga til romanfigurene, så kjøpes de øvrige bøkene etter hvert som de kommer ut.




tirsdag 17. april 2018

Omtale i Avisa Nordland 17.04.2018

Det blir aldri feil å få litt blest rundt et prosjekt. Når man legger så mye tid og sjel i noe, så er det ekstra artig. Avisa Nordland i dag, 17.04.2018.



søndag 25. mars 2018

71 grader nord i Bente sitt rike

Så du 71 grader nord på TV Norge, søndag 25.03.? Fra Rago nasjonalpark. Tenkte du det samme som meg? At deltakerne selvsagt ikke hadde noen mulighet til å skjønne at de tok seg gjennom Korketrekkernes rike? For programmet ble laget før romanserien Korketrekkerne kom ut. Men det gjorde de, til gagns! Dramatikken som vil utspille seg i denne villmarka om 60 år, visste deltakerne ikke noe om. At Litlverivassfossen tar liv. Den nære og spesielle kontakten mellom to jenter, midt inne mellom de store elvesvingene. Kampen for å overleve i koia i sørvestenden av Storskogvatnet. Den lille barnegrava de trasket forbi. Redninga i Lakshola, der deltakerne kom ned til det som blir Øverhuset en gang i framtida. Ett av de få husene langs Saltfjorden og Sørfolda som blir spart. Og mye mer som hender i denne krevende villmarka.

Så du hvor slitne deltakerne i programmet ble? Denne villmarka krever mye av den som skal ferdes i den, og som skal overleve gjennom år. Bente får ingen ting gratis.


tirsdag 13. mars 2018

13.03.2018 - Serieslipp

I dag, 13. mars 2018, kom de to første bøkene i Korketrekkerne i salg hos Boldbooks.no. Dette har jeg jobbet for, så:

HURRA!

Mens du kan fordype deg i dette materialet, er jeg i gang med bok 5 i serien. Røttene - 2097.

Rago - 2076

Underet - 2086

Jeg har planlagt bøkene helt fram til og med bok 10. Dette er tittelen på de neste romanene:

På ei fjøl - 2096
Feelings - 2097
Røttene - 2097
Sirkelen - 2098
Benedikte - 2099
Eplehøsten - 2100
Beintøff - 2101
Sirius - 2102

søndag 11. mars 2018

Sirius - 2102

Når snøværet driver i fjellet, er det ikke vanskelig å finne inspirasjon til historien jeg nå lager i bok 10, "Sirius - 2102".
Om tre dager kommer de to første bøkene i Korketrekkerne i salg! Jeg gleder meg stort!

søndag 18. februar 2018

Nesten i cyberspace

Hovedredningssentralen?

Neida. Bare skrivestua mi. Det er utrolig effektivt i forhold til å jobbe med kun én skjerm. Eller for ikke å snakke om med blokk og blyant, som før i tida. 

Midtskjermen har manuset. Til høyre har jeg planen jeg jobber etter. Og til venstre kart og internett, alt etter hva jeg ønsker av eksterne kilder.

Legger du til den supereffektive touchmetoden med Word 365, da går det unna. 



Feelings - 2097. Fullført!

Feelings - 2097 er ferdig! Med overrasende vendinger. Ei sluttformulering vil få deg til å tvile på hva du oppfattet. Eller tror du har oppfattet. Løypa er lagt til neste roman i serien. Nå blir det korrektur, gjennomlesing og gjennomarbeiding. Og en sjekk for å unngå løse tråder.

fredag 16. februar 2018

Bok 4 "Feelings - 2097" nesten ferdig!

Hvor kommer det engelske ordet feelings fra? Det er kommunikasjon mellom 1800-tallsverdenen til Bente, og Deep Learing-verdenen i 2097. Romanen hette Lengselen helt fram til da. Men en fransk mikrobiolog kommer på uventet besøk inn til ødemarka. Hun bruker ordet feelings. Dette tar Bente til seg, som et av de få engelske ordene hun kan. Da var det nødt til å bli slik at romanen endret navn.

Denne romanen, som er nummer fire i rekken, går mye mer i dybden av det indre livet til Bente. Nærmest et dypdykk for deg som leser. Læringskurven er bratt, ganske annerledes sånn det er for deg og meg.

Hvordan ville du tatt det hvis du ble mamma i løpet av en halvtime? Det er interessant å utforske et menneskes tankesett og følelsesliv, særlig i uventede situasjoner.

Jeg tror jeg vet hvordan romanen ender. Men aner at det kan bli annerledes enn planlagt. Noe vil bli veldig klart for deg, mens en ny usikkerhet kommer på banen, og leder til et ønske om å få vite hvordan dette går. For det er ikke bare å sette et stempel i panna på mennesker. Slik er det ikke.

Ingen av oss vet hvordan livet vil utvikle seg. Vi har bare antakelser og planer. For menneskene i Korketrekkerne er det også slik. Jeg kan planlegge aldri så godt. Men utviklinga kan gå veldig annerledes enn forventet. Så - nå er jeg spent på de siste ti sidene. Og gleder meg veldig til du kan få hånd om disse bøkene, og begynne egen lesing.





tirsdag 13. februar 2018

Når skriver jeg best?

I en situasjon der jeg ikke hadde annet å gjøre enn å skrive, ville dagskriving vært det naturlige. Men siden jeg er i full stillling som rektor i Bodø naturskole, blir det fritida som kan brukes til de store romandrømmene.

På merkelig vis har jeg det slik at sein kveld og tidlig natt er de aller mest produktive timene i døgnet, for romanskriving. Jeg tror jeg skjønner hvorfor, men er ikke helt sikker.

Når natta nærmer seg, kobler hjernen over til en modus som ligger nærmere drømmene jeg har når jeg sover. Historia bare renner ut fra hodet og ned på tastaturet. Jeg føler også at skrivinga gjør at kroppen kobler av, hviler, og hjernen havner i restituerings-modus, selv om jeg er våken. Romanverdenen blir omtrent som drømmeverdenen. Hvis du skjønner.

De gangene jeg har jobbet med foto og deadline, dokumentarbok, eller har måttet ta krafttak i rektorjobben, er situasjonen en helt annen. Det blir vanskelig å holde seg våken. Rett ut sagt ei pine. Når klokka bikker ett om natta.

Vi er alle forskjellige. Og den største kreativiteten finner du selv kanskje på helt andre tider av døgnet enn det jeg gjør.

søndag 11. februar 2018

Seriens lange liv

Det å skrive en romanserie, er noe helt annet enn å skrive en enkeltstående roman. Romanens liv i en bokhandel er ikke så veldig langt. Et forlag forplikter seg ikke for mer enn utgivelse av den enkelte boka, kanskje i bare ett opplag. Etter hvert havner den på biblioteket og kan lånes der.

Romanserien har et mangeårig liv. Dersom forfatteren stadig fyller på med nye bøker i serien, holdes hele serien fra den første boka varm og aktuell. Siden den første boka er inngangen til serien, vil denne også være salgsvare og like aktuell som den siste boka. Nye lesere som finner nyutgivelser i serien, og blir fenget av disse, skal også kunne finne de andre bøkene i serien.

Serienes lange liv gjør også at forfatteren må sikre seg avtaler med forlag som kan stå for slike mangeårige avtaler. En kan nesten si at hver bok i serien blir en liten del av en lang roman, som utgis fortløpende etter hvert som delene blir skrevet. Romanserien er heller ikke komplett før forfatteren har skrevet den siste boka.

Her har e-boka den store fordelen framfor papirutgaver. Det koster svært lite å la alle bøkene, helt fra bok 1, være tilgjengelige så lenge det skrives nytt inn i serien. Romanserier i papirutgaver, som tradisjonelle bøker, kan lett medføre mye organisering og kostnader ved at alle utgavene må finnes på lager til enhver tid.

Noe helt annet. Det er artig å være revolusjonær, så lenge det ikke rammer andre enn en selv. Har nettopp gjort et større grep i serien. To bøker er skrevet sammen, stoff er endret, noe er skrevet inn, annet er tatt ut. Resultatet ble svært bra i mine øyne. Det gjelder de to første bøkene i serien, som nå er slått sammen til ei.

Den første boka er mer omfangsrik enn alle oppfølgerne. Tanken er at du som leser skal komme godt inn i historia helt fra starten av. For historia jeg skriver, har elementer i seg som ikke finnes i andre serier eller enkeltstående romaner. Selv om historia befinner seg på 1800-tallsstadiet, er den fra framtida. Helt i starten på bok 1 blir du gjort kjent med hovedpersonen Bente. Rett på sak, med andre ord.

Det nærmer seg utgivelse. Jeg gleder meg!

Serien til nå består av:


  • Rago - 2076
  • Underet - 2086
  • På ei fjøl - 2096
  • Feelings - 2097 (halvferdig)




torsdag 1. februar 2018

Utgiversida og skrivenatt

Nå begynner deg å røre seg på utgiversida. Får se hvordan dette utvikler seg. Veldig spennende!

Helt uavhengig av dette, skriver jeg videre. I natt var det hemmelig kontakt mellom Bente og Sondre, og det avanserte forskningsmiljøet som jobber med mikrobiologi, nanoteknologi og KI. Møtet ble spesielt og rørende. Det ble snakk om både moral og dødsfall. Relasjonene ble styrket. I tillegg kom det antydninger som får Bente, Sondre og leserne til å lure på hva som egentlig er på gang.

Turen Bente og Sondre har lagt ut på, blir en kjærlighetsekspedisjon med dyp romantikk, og ei reise i indre følelsesliv. Nærmere hverandre er det vanskelig å komme, i ødemarka de ellers lever i. Tilbake igjen, må de dele hus og liv med en annen. Her foregår det indre drakamper, og ytre spenninger.

søndag 28. januar 2018

Å endre røde tråder

I en romanserie som Korketrekkerne kan ei lita endring i ei av bøkene, føre til behov for korrigeringer i flere. Det blir tidkrevende, men jeg jobber sterkt for å unngå løse tråder. Planen for serien utvides og endres stadig, og er nå på over 60 sider. Her noterer jeg alle viktige elementer, alle hendingene tidfestes i serien, og markeres spesielt.

Under skriveprosessen endres planen stadig vekk. Ikke alt blir korrigert, men slikt som har betydning for seinere bøker, blir nøyaktig endret. Personene i romanene lever nokså selvstendige liv, på den måten at ting lett kan skje, som på forhånd ikke er planlagt. Da kan det blir avgjørende at planen justeres.

En sein kveld i skrivestua ble det for eksempel brått født et barn. Det var uventet. Men passet fantastisk bra som bindemiddel i romanserien. Ingen visste om graviditeten på forhånd, selv ikke jeg.

Nå skulle man tro at handlingen i en roman sitter så godt inne når man skriver, at ingen ting blir glemt i prosessen videre. Dette er forsåvidt riktig, men bare inntil en viss grad. For noe som blir nevnt i en tidligere fase, skal skape forventning og spenning om ei forklaring seinere i serien. Da er det kjempeviktig at temaet faktisk tas opp igjen, at tråden hentes fram seinere i serien, kanskje i samme romanen eller en eller et par romaner seinere. Noen elementer nevnes flere ganger, i ulike sammenhenger, før den forløsende forklaringa plutselig står der i ord og forestillinger.

Men i en verden full av hendinger, er det lett å glemme ting som er antydet. Under forutsetning av leseren følger hele serien, fra den første romanen, er sammenhengene svært viktige. Det kan ta opp til åtte uker å skrive, gjennomgå, språkvaske og korrigere en roman. Det er såpass kort tid at fiksjonen stort sett sitter spikret i hodet mitt til romanen er helt ferdig.

For en forfatter som skriver på en roman over mange måneder, kanskje år, så er det veldig lett å miste tråder. Valget kan for en del være å unngå elementer som må trekkes fram igjen seinere i forløpet. Men da blir det lett veldig oppramsende. Menneskehjernen er bygget for å håndtere mange ulike problemstillinger og utfordringer i løpet av kort tid, kanskje også samtidig. Etter mitt syn bør romanen gjenspeile dette. Vi kan snakke om mange fasetter, eller handlinger som går samtidig, på litt ulike plan. Eller hopp i tid. Men det er sjelden en leser som nærmer seg slutten av en roman, helt glemmer hva som skjedde i begynnelsen.

Jeg tenker ofte på planen som en "trådplan". En plan over røde tråder.

Fordi handlinga i en roman i serien kan endre seg i forhold til det planlagte, har jeg sett den store nytten i å ligge i forkant av utgivelser, helst med et par romaner. Dette er planen. Så får vi se om dette går i lengden.

Et par ettermiddager og kvelder til nå med justeringer, og forlagskontakt, så skriver jeg videre på bok 5 (Lengselen - 2097). Gleder meg vanvittig allerede! Her vil en av bi-personene brått oppdage at han er blitt lurt trill rundt av forskere ved North Microbe Institute øverst i Valnesfjorddalen, og det på et veldig personlig og fundamentalt plan.

Fordi

mandag 22. januar 2018

Ett skritt tilbake, to fram

I går fikk jeg noen veldig viktige synspunkter fra en god venn. Jeg lot henne lese deler av manusene, særlig deler jeg selv ble litt i tvil om. Tvilen går på om jeg oppnår det jeg vil, nemlig å gi et bestemt bilde av hovedpersonen Bente.

Mine skildringer av handlinger og tanker hos Bente skal gi leseren forståelse av en sterk personlighet, som ikke er redd for å stå for egne meninger og handlinger. Men jeg ble etter hvert i tvil om jeg ville oppnå akkurat det gjennom særlig ett kapittel.

Vennen, la oss kalle henne Trude, fortalte meg hva noen muligens kunne få assosiasjoner om. Nemlig om ei jente som kanskje ikke blir godt nok tatt vare på av kjæresten, ei mulig tolkning som viser henne som den svake parten. Selv assosierte jeg Trudes synspunkter med "utnyttet" i parforholdet.

Altså ville framstillinga kunne gi enkelte lesere den stikk motsatte oppfattelsen av Bente, motsatt av hva jeg ønsker å oppnå.

Dette viser hvor viktig der er å la andre lese manusene, eller utvalgte deler av dem, før de publiseres. Min oppfattelse av hva jeg skrive behøver ikke å være de samme som det leseren vil tolke ut av teksten. Men hvis leseren tolker ting helt motsatt av hva jeg ønsker, så må jeg hente meg inn på riktig spor.

Romanene blir bare enda bedre av dette. De skal fortsatt provosere og utfordre, men samtidig gi fine opplevelser for leserne.

En av romanfigurene, Johanne, er et veldig fint og kontaktsøkende menneske. Hun har likevel en trang til å gjøre noe som enkelte kan oppfatte som uforståelig, uklokt, provoserende, grensesprengende eller pirrende. Leseren vil aldri slippe helt inn til henne, se livet fra hennes perspektiv. Derfor blir hun en litt mystisk person, som kan få leseren til å stusse, tvile eller applaudere. Hun har følelsene i stor grad liggende utenpå seg. Samtidig er hun en person full av kjærlighet og grenseløs omtanke for de hun deler livet sitt med. Hun har veldig sterk tiltrekningskraft.

Bente lar seg i stor grad påvirke av Johanne.

Noen korrigeringer av teksten er gjort, andre gjenstår. Jeg er veldig fornøyd med tilbakemeldinga fra Trude, den kom rett fra hjertet hennes. Den som får prøvelese deler av et manus, må tørre å si rett ut hva han eller hun opplever. Og som forfatter skal man ikke være hårsår, selv om en roman gjerne kan oppleves som noe i nærheten av et barn man er forelder for.

onsdag 17. januar 2018

Bakgrunnen for serien Korketrekkerne

En roman der påstander og retorikk ikke kan kontrolleres, faller gjerne under kategorien eventyr (for eksempel Narnia og Harry Potter). Historiske romaner må i stor grad stemme med historiske fakta. For samtidsromaner er det også slik. Men romaner fra framtida kan ikke kontrolleres når de skrives eller leses ferske.

 Jeg velger å skrive om ei tid som ligger akkurat så langt fram at de fleste av dagens lesere ikke noen gang vil kunne finne ut om historien faktisk ble slik, av den enkle grunn at et menneskeliv ikke er langt nok. Samtidig har jeg startet serien i et tidsvindu som er så nær, at du vil kunne vurdere om dette kan tenkes å bli virkelighet i framtida. Tidspunktet for apokalypsen, år 2076, er derfor ikke tilfeldig.

Romanene i serien Korketrekkerne, så langt, er disse:
  • Bok 1: Villfjellet - 2077
  • Bok 2: Hit kommer ingen - 2078
  • Bok 3: Underet - 2086
  • Bok 4: På ei fjøl - 2096
  • Bok 5: Lengselen - 2097 (- er i skriveprosessen)

 Romanslipp: 2018 (ca 5-6 bøker i året)

Tittelen Korketrekkerne har flere betydninger. Høyt utviklede samfunn går fra tid til annen under. Enkelte atropologer snakker om at utviklinga av menneskeheten går i spiraler. Inkariket er ett eksempel. Andre samfunn hadde høyt utviklet matematisk og astronomisk forståelse, men kunnskapen forsvant sammen med samfunnene. Denne spiralutviklinga brukes også som forklaringsmodeller for hvorfor andre sivilisasjoner utenfor vårt solsystem ikke har klart å besøke oss jordboere. Altså teorier om selvutslettende utviklinger.

Korketrekkerne i det lyse håret til hovedpersonen Bente Krokstad, blir da et symbol på ei slik spiralutvikling hos menneskeheten.

Omgivelsene er beskrevet med geografiske navn som kan kontrolleres på dagens kart. Vi befinner oss i og ved de nordlandske nasjonalparkene Rago og Sjunkhatten, med noen besøk inn i Padjelanta nasjonalpark. Sentrale steder er Lakshola og Sjunkfjorden i Sørfold kommune. Andre sentrale steder er Valnesfjorddalen, og Finneid i Fauske kommune, og Kjerringøya i Bodø kommune. 

Hvis du besøker disse stedene, vil du kjenne deg igjen fra romanene. Også bygninger er kontrollerbare, men her kan mye være endret i løpet av mer enn seksti år. Jeg har drevet inngående kartlegging i disse områdene, og betrakter meg som til dels svært godt kjent i de geografiske områdene romanenserien spinner ut fra.

Personlig ser jeg det som sannsynlig at fordi menneskene blir så dyktige i å forebygge og bekjempe livstruende sykdommer og epidemier, så får vi et veldig stort problem etter hvert som jordas befolkning øker, samtidig som ressursene holdes på stedet hvil, eller reduseres.

Romanene tar utgangspunkt i livet etter de katastrofale krigene, der jordas befolkning, i alle fall i Europa, er blitt kraftig redusert. Bakgrunnen for krigene, og krigenes forløp, beskrives i en pamflett helt i starten på romanen Villfjellet - 2077. Selve krigshandlingene er ikke interessante. Men livet etter disse utslettende handlingene, det er dette som virkelig skal fenge din interesse.

Fjerner vi elektrisiteten, forsvinner det aller meste av vårt moderne samfunn. For utviklinga av menneskeheten er de elektromagnetiske bombene, kalt EMP-bomber (electromagnetic pulse), totalt utslettende for alt historisk materiale, unntatt fysiske papirbøker og -dokumenter. Legger vi til samtidig bruk av biologiske bomber med livsødeleggende mikrober, og atomvåpen for å utslette mennesker og installasjoner i større byer, noe som lett vil ta knekken på også fysiske medier, havner vi fort tilbake på 1800-tallets nivå, før elektrisiteten ble oppfunnet. Her lander romanserien.

Serien Korketrekkerne består derfor av engasjerende fortellinger der de viktigste drivkreftene for menneskehetens framvekst står sentralt. Medmenneskelige relasjoner, kjærlighet, livskraft, og evne til å skaffe mat fra naturen, blir de avgjørende faktorene for et lykkelig liv. Kjærligheten hos og følelseslivet til hovedpersonen Bente Krokstad står svært sentralt, og vil være en rød tråd gjennom hele serien. 

Samtidig og i bakgrunnen, i mange tilfeller ganske skjult, truer mørke skyer som Deep Learning-teknologi, kloning, ønsker om å herske og erobre, menneskenes autonome utvikling mot større samfunn, og ukontrollerbare værfenomener og klimaendringer.

Når jeg går inn i skrivekula, blir alt så nær og levende. Personene kan jeg bare delvis kontrollere. De lever sitt eget liv, utvikler tydelige personligheter, og gir meg overraskelser jeg ikke tenkte på da jeg startet skrivinga. 

Det hender mye som skaper spenninger mellom menneskene. Negative spenninger er blant annet hemmeligheter som bør holdes som hemmeligheter, forelskelser som truer etablerte forhold, utroskap. Positive spenninger kan være forelskelser, og erotiske handlinger mellom to som elsker hverandre. Her er også onde krefter, som voldtekter og overfall, og som skaper utrygghet gjennom romanene. 

En del av disse spenningene lurer jeg på når vil dukke opp igjen senere i romanen, eller i en etterfølgende roman, og skape problemer på ulike måter for hovedpersonen Bente, og andre i romanene.

Denne fiksjonen er for meg så nær at jeg aldri helt klarer å gå helt utenfor kula. For personene lever i tankene mine, nesten uansett hva jeg holder på med til daglig. Og så kan jeg innrømme at det verste jeg kan skrive om, er savn, sorg og død. Da kommer tårene.

Til nå har jeg skrevet fire romaner, der nummer 2, 3 og 4 ble til fra oktober til nå i januar. I bok 1 blir hovedpersonen Bente født. Under svært fattige og primitive forhold midt inne i den dypeste villmarka. 

Foreløpig ramme for serien er 35 romaner, der jeg nå holder på med nummer 5. I slutten av serien vil hovedpersonen Bente være blitt femti år gammel. Historiene må bare festes til disken så lenge de er så levende. Og levende er de så lenge jeg holder dem varme.

Med frykt for å bli betraktet som flåsete, så er det slik nå at jeg ikke skjønner at jeg ikke begynte roman-skriving for lenge sida. Dette er bare fantastisk morsomt og spennende. Og skrivetempoet er høyt, noe som sikrer sammenhengen mellom de ulike fasettene romanene inneholder. 

Jeg har også tenkt litt på lydbøker som etterfølger til bokutgivelsene. Har snakket med et par musikere som jeg ønsker eventuelt skal lage enkel og stemningsfull musikk som kan brukes i lydbøkene. En kvinnelig sanger og en musiker på synt, eller eventuelt fløyte. Men dette er selvsagt bare sonderinger.

Håper det jeg skriver oppfattes sterkt fengende og nyskapende. Den valgte språkdrakten er finpusset, og den ønsker jeg å bruke gjennom hele serien. Språkdrakten skal forsterke opplevelsen av innholdet, et grunnleggende men likevel følelsesladet liv. Fire til seks romaner i året er realistisk. 

Jeg håper du vil være med meg i Bentes fantastiske liv.

For tida jobber jeg med løsninga for utgivelsene. Straks utgivelsene blir en realitet, skal du få vite hvor du kan finne bøkene.