søndag 28. januar 2018

Å endre røde tråder

I en romanserie som Korketrekkerne kan ei lita endring i ei av bøkene, føre til behov for korrigeringer i flere. Det blir tidkrevende, men jeg jobber sterkt for å unngå løse tråder. Planen for serien utvides og endres stadig, og er nå på over 60 sider. Her noterer jeg alle viktige elementer, alle hendingene tidfestes i serien, og markeres spesielt.

Under skriveprosessen endres planen stadig vekk. Ikke alt blir korrigert, men slikt som har betydning for seinere bøker, blir nøyaktig endret. Personene i romanene lever nokså selvstendige liv, på den måten at ting lett kan skje, som på forhånd ikke er planlagt. Da kan det blir avgjørende at planen justeres.

En sein kveld i skrivestua ble det for eksempel brått født et barn. Det var uventet. Men passet fantastisk bra som bindemiddel i romanserien. Ingen visste om graviditeten på forhånd, selv ikke jeg.

Nå skulle man tro at handlingen i en roman sitter så godt inne når man skriver, at ingen ting blir glemt i prosessen videre. Dette er forsåvidt riktig, men bare inntil en viss grad. For noe som blir nevnt i en tidligere fase, skal skape forventning og spenning om ei forklaring seinere i serien. Da er det kjempeviktig at temaet faktisk tas opp igjen, at tråden hentes fram seinere i serien, kanskje i samme romanen eller en eller et par romaner seinere. Noen elementer nevnes flere ganger, i ulike sammenhenger, før den forløsende forklaringa plutselig står der i ord og forestillinger.

Men i en verden full av hendinger, er det lett å glemme ting som er antydet. Under forutsetning av leseren følger hele serien, fra den første romanen, er sammenhengene svært viktige. Det kan ta opp til åtte uker å skrive, gjennomgå, språkvaske og korrigere en roman. Det er såpass kort tid at fiksjonen stort sett sitter spikret i hodet mitt til romanen er helt ferdig.

For en forfatter som skriver på en roman over mange måneder, kanskje år, så er det veldig lett å miste tråder. Valget kan for en del være å unngå elementer som må trekkes fram igjen seinere i forløpet. Men da blir det lett veldig oppramsende. Menneskehjernen er bygget for å håndtere mange ulike problemstillinger og utfordringer i løpet av kort tid, kanskje også samtidig. Etter mitt syn bør romanen gjenspeile dette. Vi kan snakke om mange fasetter, eller handlinger som går samtidig, på litt ulike plan. Eller hopp i tid. Men det er sjelden en leser som nærmer seg slutten av en roman, helt glemmer hva som skjedde i begynnelsen.

Jeg tenker ofte på planen som en "trådplan". En plan over røde tråder.

Fordi handlinga i en roman i serien kan endre seg i forhold til det planlagte, har jeg sett den store nytten i å ligge i forkant av utgivelser, helst med et par romaner. Dette er planen. Så får vi se om dette går i lengden.

Et par ettermiddager og kvelder til nå med justeringer, og forlagskontakt, så skriver jeg videre på bok 5 (Lengselen - 2097). Gleder meg vanvittig allerede! Her vil en av bi-personene brått oppdage at han er blitt lurt trill rundt av forskere ved North Microbe Institute øverst i Valnesfjorddalen, og det på et veldig personlig og fundamentalt plan.

Fordi

mandag 22. januar 2018

Ett skritt tilbake, to fram

I går fikk jeg noen veldig viktige synspunkter fra en god venn. Jeg lot henne lese deler av manusene, særlig deler jeg selv ble litt i tvil om. Tvilen går på om jeg oppnår det jeg vil, nemlig å gi et bestemt bilde av hovedpersonen Bente.

Mine skildringer av handlinger og tanker hos Bente skal gi leseren forståelse av en sterk personlighet, som ikke er redd for å stå for egne meninger og handlinger. Men jeg ble etter hvert i tvil om jeg ville oppnå akkurat det gjennom særlig ett kapittel.

Vennen, la oss kalle henne Trude, fortalte meg hva noen muligens kunne få assosiasjoner om. Nemlig om ei jente som kanskje ikke blir godt nok tatt vare på av kjæresten, ei mulig tolkning som viser henne som den svake parten. Selv assosierte jeg Trudes synspunkter med "utnyttet" i parforholdet.

Altså ville framstillinga kunne gi enkelte lesere den stikk motsatte oppfattelsen av Bente, motsatt av hva jeg ønsker å oppnå.

Dette viser hvor viktig der er å la andre lese manusene, eller utvalgte deler av dem, før de publiseres. Min oppfattelse av hva jeg skrive behøver ikke å være de samme som det leseren vil tolke ut av teksten. Men hvis leseren tolker ting helt motsatt av hva jeg ønsker, så må jeg hente meg inn på riktig spor.

Romanene blir bare enda bedre av dette. De skal fortsatt provosere og utfordre, men samtidig gi fine opplevelser for leserne.

En av romanfigurene, Johanne, er et veldig fint og kontaktsøkende menneske. Hun har likevel en trang til å gjøre noe som enkelte kan oppfatte som uforståelig, uklokt, provoserende, grensesprengende eller pirrende. Leseren vil aldri slippe helt inn til henne, se livet fra hennes perspektiv. Derfor blir hun en litt mystisk person, som kan få leseren til å stusse, tvile eller applaudere. Hun har følelsene i stor grad liggende utenpå seg. Samtidig er hun en person full av kjærlighet og grenseløs omtanke for de hun deler livet sitt med. Hun har veldig sterk tiltrekningskraft.

Bente lar seg i stor grad påvirke av Johanne.

Noen korrigeringer av teksten er gjort, andre gjenstår. Jeg er veldig fornøyd med tilbakemeldinga fra Trude, den kom rett fra hjertet hennes. Den som får prøvelese deler av et manus, må tørre å si rett ut hva han eller hun opplever. Og som forfatter skal man ikke være hårsår, selv om en roman gjerne kan oppleves som noe i nærheten av et barn man er forelder for.

onsdag 17. januar 2018

Bakgrunnen for serien Korketrekkerne

En roman der påstander og retorikk ikke kan kontrolleres, faller gjerne under kategorien eventyr (for eksempel Narnia og Harry Potter). Historiske romaner må i stor grad stemme med historiske fakta. For samtidsromaner er det også slik. Men romaner fra framtida kan ikke kontrolleres når de skrives eller leses ferske.

 Jeg velger å skrive om ei tid som ligger akkurat så langt fram at de fleste av dagens lesere ikke noen gang vil kunne finne ut om historien faktisk ble slik, av den enkle grunn at et menneskeliv ikke er langt nok. Samtidig har jeg startet serien i et tidsvindu som er så nær, at du vil kunne vurdere om dette kan tenkes å bli virkelighet i framtida. Tidspunktet for apokalypsen, år 2076, er derfor ikke tilfeldig.

Romanene i serien Korketrekkerne, så langt, er disse:
  • Bok 1: Villfjellet - 2077
  • Bok 2: Hit kommer ingen - 2078
  • Bok 3: Underet - 2086
  • Bok 4: På ei fjøl - 2096
  • Bok 5: Lengselen - 2097 (- er i skriveprosessen)

 Romanslipp: 2018 (ca 5-6 bøker i året)

Tittelen Korketrekkerne har flere betydninger. Høyt utviklede samfunn går fra tid til annen under. Enkelte atropologer snakker om at utviklinga av menneskeheten går i spiraler. Inkariket er ett eksempel. Andre samfunn hadde høyt utviklet matematisk og astronomisk forståelse, men kunnskapen forsvant sammen med samfunnene. Denne spiralutviklinga brukes også som forklaringsmodeller for hvorfor andre sivilisasjoner utenfor vårt solsystem ikke har klart å besøke oss jordboere. Altså teorier om selvutslettende utviklinger.

Korketrekkerne i det lyse håret til hovedpersonen Bente Krokstad, blir da et symbol på ei slik spiralutvikling hos menneskeheten.

Omgivelsene er beskrevet med geografiske navn som kan kontrolleres på dagens kart. Vi befinner oss i og ved de nordlandske nasjonalparkene Rago og Sjunkhatten, med noen besøk inn i Padjelanta nasjonalpark. Sentrale steder er Lakshola og Sjunkfjorden i Sørfold kommune. Andre sentrale steder er Valnesfjorddalen, og Finneid i Fauske kommune, og Kjerringøya i Bodø kommune. 

Hvis du besøker disse stedene, vil du kjenne deg igjen fra romanene. Også bygninger er kontrollerbare, men her kan mye være endret i løpet av mer enn seksti år. Jeg har drevet inngående kartlegging i disse områdene, og betrakter meg som til dels svært godt kjent i de geografiske områdene romanenserien spinner ut fra.

Personlig ser jeg det som sannsynlig at fordi menneskene blir så dyktige i å forebygge og bekjempe livstruende sykdommer og epidemier, så får vi et veldig stort problem etter hvert som jordas befolkning øker, samtidig som ressursene holdes på stedet hvil, eller reduseres.

Romanene tar utgangspunkt i livet etter de katastrofale krigene, der jordas befolkning, i alle fall i Europa, er blitt kraftig redusert. Bakgrunnen for krigene, og krigenes forløp, beskrives i en pamflett helt i starten på romanen Villfjellet - 2077. Selve krigshandlingene er ikke interessante. Men livet etter disse utslettende handlingene, det er dette som virkelig skal fenge din interesse.

Fjerner vi elektrisiteten, forsvinner det aller meste av vårt moderne samfunn. For utviklinga av menneskeheten er de elektromagnetiske bombene, kalt EMP-bomber (electromagnetic pulse), totalt utslettende for alt historisk materiale, unntatt fysiske papirbøker og -dokumenter. Legger vi til samtidig bruk av biologiske bomber med livsødeleggende mikrober, og atomvåpen for å utslette mennesker og installasjoner i større byer, noe som lett vil ta knekken på også fysiske medier, havner vi fort tilbake på 1800-tallets nivå, før elektrisiteten ble oppfunnet. Her lander romanserien.

Serien Korketrekkerne består derfor av engasjerende fortellinger der de viktigste drivkreftene for menneskehetens framvekst står sentralt. Medmenneskelige relasjoner, kjærlighet, livskraft, og evne til å skaffe mat fra naturen, blir de avgjørende faktorene for et lykkelig liv. Kjærligheten hos og følelseslivet til hovedpersonen Bente Krokstad står svært sentralt, og vil være en rød tråd gjennom hele serien. 

Samtidig og i bakgrunnen, i mange tilfeller ganske skjult, truer mørke skyer som Deep Learning-teknologi, kloning, ønsker om å herske og erobre, menneskenes autonome utvikling mot større samfunn, og ukontrollerbare værfenomener og klimaendringer.

Når jeg går inn i skrivekula, blir alt så nær og levende. Personene kan jeg bare delvis kontrollere. De lever sitt eget liv, utvikler tydelige personligheter, og gir meg overraskelser jeg ikke tenkte på da jeg startet skrivinga. 

Det hender mye som skaper spenninger mellom menneskene. Negative spenninger er blant annet hemmeligheter som bør holdes som hemmeligheter, forelskelser som truer etablerte forhold, utroskap. Positive spenninger kan være forelskelser, og erotiske handlinger mellom to som elsker hverandre. Her er også onde krefter, som voldtekter og overfall, og som skaper utrygghet gjennom romanene. 

En del av disse spenningene lurer jeg på når vil dukke opp igjen senere i romanen, eller i en etterfølgende roman, og skape problemer på ulike måter for hovedpersonen Bente, og andre i romanene.

Denne fiksjonen er for meg så nær at jeg aldri helt klarer å gå helt utenfor kula. For personene lever i tankene mine, nesten uansett hva jeg holder på med til daglig. Og så kan jeg innrømme at det verste jeg kan skrive om, er savn, sorg og død. Da kommer tårene.

Til nå har jeg skrevet fire romaner, der nummer 2, 3 og 4 ble til fra oktober til nå i januar. I bok 1 blir hovedpersonen Bente født. Under svært fattige og primitive forhold midt inne i den dypeste villmarka. 

Foreløpig ramme for serien er 35 romaner, der jeg nå holder på med nummer 5. I slutten av serien vil hovedpersonen Bente være blitt femti år gammel. Historiene må bare festes til disken så lenge de er så levende. Og levende er de så lenge jeg holder dem varme.

Med frykt for å bli betraktet som flåsete, så er det slik nå at jeg ikke skjønner at jeg ikke begynte roman-skriving for lenge sida. Dette er bare fantastisk morsomt og spennende. Og skrivetempoet er høyt, noe som sikrer sammenhengen mellom de ulike fasettene romanene inneholder. 

Jeg har også tenkt litt på lydbøker som etterfølger til bokutgivelsene. Har snakket med et par musikere som jeg ønsker eventuelt skal lage enkel og stemningsfull musikk som kan brukes i lydbøkene. En kvinnelig sanger og en musiker på synt, eller eventuelt fløyte. Men dette er selvsagt bare sonderinger.

Håper det jeg skriver oppfattes sterkt fengende og nyskapende. Den valgte språkdrakten er finpusset, og den ønsker jeg å bruke gjennom hele serien. Språkdrakten skal forsterke opplevelsen av innholdet, et grunnleggende men likevel følelsesladet liv. Fire til seks romaner i året er realistisk. 

Jeg håper du vil være med meg i Bentes fantastiske liv.

For tida jobber jeg med løsninga for utgivelsene. Straks utgivelsene blir en realitet, skal du få vite hvor du kan finne bøkene.