tirsdag 10. mai 2022

Slipper du meg inn, Ola?

 


Han slapp meg ikke inn. Lenge sto jeg utenfor og banket på.

Oppe i fjelldalen nordøst for Jostedalsbrea, var de ikke særlig vante med fremmedfolk. Jeg har lest meg opp, og studert historiske kilder. Vanligvis er veien nokså grei å følge inn til tanker og følelser hos de menneskene jeg skriver om i romanene mine. Men Ola Halvorsønn, han var det litt verre med.

Romanen jeg arbeider med, tar utgangspunkt i ei sann historie. Men siden handlinga er basert på et liv som ble levd for lenge siden, fra 1822 og utover, så må jeg selvsagt leve meg veldig godt inn i hvordan menneskene tenkte og handlet på den tida. Livet må leves i hodet mitt.

For å klare å komme på innsiden av livet hans, måtte jeg bare begynne å skrive. Da kom den emosjonelle dimensjonen i livet hans rett inn til meg. Han havner i den største sorgen noe menneske kan oppleve.

Utover på 1800-tallet var barnekullene store. Altfor store til de grendene og gardene som baserte seg på jordbruk, hogst, jakt og fiske. Det var nokså greit for odelsgutten, men for de andre var det verre. Da vokste emigrasjonen til. Og mange dro til Amerika for å forsøke å starte et nytt liv.

Ola burde ha forutsetningene for å kunne leve godt i fjellbygda. Men alt er ikke like enkelt som man lett kan tro. Han må finne en vei ut av ulykka og nøden. Og den veien var det ingen som tenkte var mulig. 

Et mørkt bakteppe ligger der. Og Ola, han er ikke fri, slik han tror.

tirsdag 1. mars 2022

Ikke gråt, Aurora

 

Nå er jeg i gang med den nye romanen min. Den tar utgangspunkt i ei sann historie som tidligere ikke er blitt fortalt. Alt som vises fra den dramatiske flukten, er ruiner oppe i en fjelldal helt inntil Jostedalsbreas nordøstlige pionerlandskap. På en skrinn og steinete og bratt jordflekk i Bråtådalen ligger ruinene fra 1844. Den vesle bygda Bråtågrendi ligger inneklemt mellom det som i dag er Jostedalsbreen nasjonalpark, Breheimen nasjonalpark og Reinheimen nasjonalpark.

Ruinene til gården ligger nederst t h

Ola Halvorsøn er født i 1822, og er odelsgutt på den vesle gården litt nærmere elva Ostri. Men så får han likevel ikke overta gården da han gifter seg med den atten år gamle Synnøve. I stedet må han sette opp en egen, liten gård på eiendommen, men helt oppi den skrinne dalsiden. 

Det skjer ting på en fest nede i bygda Åmot ved elva Otta i 1852. Ola vinner slåsskampen mot fogdens sønn, men dette får fatale følger.

Som en fattig husmann må Ola klare seg oppe i fjelldalen, selv om han egentlig ikke er noen husmann. Men så begynner ting å skje. Synnøve dør, og etter hvert kommer tjenestejenta hos fogden inn i Ola sitt liv.


Et av de mørkeste kapitlene i Norges historie rammer også Ola. Det får dramatiske følger for gutten som elsker fjellet og brelandskapet.

Hvor kommer Aurora inn? 

I flere uker har jeg jobbet med bakgrunnsmaterialet. Og nå er jeg snart klar til selve skrivearbeidet. Jeg gleder meg storlig.

 

torsdag 13. januar 2022

På bestselgerlista hos bokhandelen ebok.no

Alle 16 bøkene i romanserien Korketrekkerne ligger på bestselgerlista for sci-fi og fantasy hos en av Norges største bokhandler, ebok.no. Det varmer mitt hjerte med så god respons hos leserne.



onsdag 1. desember 2021

Sagittarius' hvite hemmelighet


1. desember 2021 ble den nye romanen min, "Sagittarius' hvite hemmelighet", gitt ut. Som e-bok vil den fortløpende bli å finne i alle nettbokhandler og bokklubber. Den er også tilgjengelig som papirbok.

Dette er omtalen av romanen: 

Da hun våkner på sykehuset, kjenner hun ikke igjen den fremmede gutten, Torgeir, som påstår han er kjæresten og klatrekompisen hennes. Hun har ikke hukommelsestap, men husker ingen alvorlig klatreulykke.

De sier hun heter Katrine, og elsker fjellklatring. Men hun liker ikke bratte fjell. Tindene som står rundt gården hun kommer fra, truer med ras og kastevind. For hun heter Signe, er nitten år, og bor i villmarka sammen med kjæresten sin, Tord. Ikke sammen med den voldelige psykopaten Torgeir.

Etter hvert aner hun alvoret. Årstallet 2111 dukker stadig opp i tankene, for hun husker kalenderen som hang på den grove tømmerveggen på kjøkkenet. Men dette vil skje først om nitti år.

Hun blir forelsket i astrofysikeren og forfatteren Harald, som redder henne da hun rømmer fra Torgeir. Sammen med den lille jenta Frøya på ni år, leter de tre vennene etter sannheta. Den kan ligge 25 000 lysår utover i den mørke materien.


søndag 14. november 2021

Den som overlevde

Photo by Gustavo Tabosa from Pexels

Min nye roman er ferdig! Hver kveld har vært en glede. Hver kveld i skrivebobla. Men samtidig ei stor utfordring. Dette er ei historie så langt unna vår tid, at det har vært nødvendig med mye forskning for å nå inn under huden på hovedpersonen. Vikingetida vet vi mye om. 1800-tallet vet vi mye om. Men den store katastrofen i 1349 og 1350, som forandret Norge for alltid, den lå mellom disse periodene. 

Hele Europa ble hardt rammet av svartedauden. Den som hadde valgt et liv i sosial isolasjon, eller var utstøtt av bygdefolket, eller som av ren fattigdom måtte ta til takke med ødemarka, hadde størst mulighet for å slippe unna. Men det var det ingen som visste. For Astri i Buvika er det mye mer dramatisk. Det står om livet da storbonden i raseri hever øksa.

Det går en tråd gjennom romanen. En tråd blant flere. Men det er denne ene som blir avgjørende. Hele verden blir snudd opp ned for syttenåringen Astri. Åtte ord er alt som skal til. Sannheta er mye verre enn hun aner.

søndag 17. oktober 2021

De sa de aldri gjorde det mer


Oppe i Gopelåsen høres barnegråt. Ingen har funnet barnet. Mange har lett inne i Trolldalen. Gamle Emma forsvant sporløst. Og en dag henger en våt skikkelse over ryggen til hovslagerens hest. Tjenestejenta Astri fra Buvika trues på livet av storbonden Ask, for hun er forelsket i storbondens sønn. Også hun har hørt barnegråten. Men hun skjønner det ikke. En høstdag med stormkast og piskende regn stoppes hun brutalt oppe i lia av et par røde øyne og kritthvitt hår. Det vekkes merkelige følelser over ei 33 år vid kløft.

Året er 1349, og noen har varslet det forferdelige som skal skje.

Jeg er over midtveis i min nye roman fra årene 1349-1350. Tilfeldigheter gjør at noen blir valgt, mens andre unnslipper. Ingen vet hva de må gjøre for å bli blant de heldige.


 

søndag 29. august 2021

Hun fant stua oppe i åsen ...

Nå er jeg godt inne i min nye roman fra årene 1349-1350.  Den som kan historia, vet hva som ligger foran Astri og Ask og de andre. Astri får tjeneste hos storbonden, sammen med ei anna jente. Bare Astri selv vet hva som rørte seg mellom henne og Gudrun, og hun vet ikke om hun klarer å leve med denne hemmeligheta. Tragedien inntreffer da alle tror at Gudrun ei sommernatt fant den bortgjemte stua til Rekvedgutta. Alle, unntatt Astri. Hun går seirende ut, men ikke uten blodsmak i munnen.

Men det skal skje mer i Gopelåsen. Noen har hørt barnegråt derfra.