fredag 18. januar 2019

Vår framtid

Korketrekkerne: https://www.norskeserier.no/serie/Korketrekkerne

Hvis du samler alle vitenskapelige teorier om utviklinga av miljøet og menneskeheten på kloden, sammenholder det med de politiske strømningene i verdenssamfunnet, og flytter mellom 60 og 100 år fram i tiden, får du en utrolig interessant status. Det hele munner ut i dette ene, det spennende og følelsesladede livet til Bente Krokstad. Romanserien Korketrekkerne er slett ikke science fiction, men noe som med stor sannsynlighet blir vår framtid. Mye blir nok annerledes enn du tror. Vi flytter til et nytt nivå.
Januarkulde over Aspfjorden, mot Sjunkhatten og Skeistinden i året 2019. I år 2102 står havet 78 cm høyere:






torsdag 17. januar 2019

Korketrekkerne vokser


Mens jeg skriver på roman nr 12 i Korketrekkerne, "Sirius - 2102", konstaterer jeg at salget av bøkene mine, både e-bøkene og lydbøkene, har ei stor økning. Trodde kanskje dette var spesielt for julemåneden, men det går virkelig unna også i januar i det nye året. Det er ordentlig moro at så mange leser eller lytter til bøkene mine! Budskapet er viktigere enn noen sinne.
Ned her kommer Arne, etter flere mil i fjellet. Til Sørfjordskar, innerst i Leirfjorden. Finner ikke spor etter henne noen steder. Ligger hun igjen oppe i snøfonnene? På andre siden av fjellet, nede i Lakshola, gråter den lille jenta hans, Bente. Er livet hans i ferd med å seile av sted nå? Uten ham?


lørdag 12. januar 2019

Der tre verdener møtes



Midt i Triangelet. Dalen opp fra Drogvatnet til Drogvasskaret i Sjunkhatten nasjonalpark er et av landets mest skredutsatte områder. Snøskredene ned fra Drogvasstinden går gjerne dundrende og voldsomt helt opp i skråninga på andre siden. Men den hvite helleren i skråninga opp mot Drogvasspiggen går alltid klar. Bente Krokstad føler ei dragning for å finne ut hva som er der oppe. Men underbevisstheta ønsker ikke å finne det ut. Vil heller ubevisst beholde dette ukjente. I Drogvasskaret skjer nesten alltid noe uventet og nifst. Eller følelsene blir så sterke at de nesten ikke er til å holde ut med. Bente får utrolige krefter der oppe. Hun kan gå rett gjennom de største farene, uten at noen rører et hårstrå på henne.

Der oppe møtes tre verdener. Den ene fra den store dalen mot øst, der forskning drives på høyt plan. Den andre fra svovelgryta ved sjøkanten i sør. Og den tredje fra den bortgjemte nordnorske villmarka midt i jervekjeften i nordvest. Den første og den andre i en strøm mellom vitenskap og ondskap, den tredje der kun det ene er godt nok, ubetinget kjærlighet. Et styrt liv basert på teknologi og framtidsforskning, eller på en kamp om makt og materielle goder. Mot det tilfeldige som er fullstendig uten noe annet enn menneskene som overlevde infernoet, rak i land på ei fjøl, og startet på nytt i troen på det gode i menneskene. Bente hadde ingen ting å starte med, annet enn kroppen, tankene, evnene, og erfaringene og kunnskapene om å overleve der andre gir opp. Dette var begynnelsen. En totalt fundamental begynnelse.

Hva som egentlig er bindeleddet mellom forskninga i den store dalen, og Bente i den vakre villmarka, er det ingen andre enn den franske forskeren og dattera hennes som vet. Og forskeren drar på årene.

Drogvasskaret er midten av et triangel, dannet av kraftpolene kjærlighet, ondskap og vitenskap.

Vi har alle noe vi tror på. Noe som andre er skeptiske til, eller benekter. Platons usynlige verden fenger den tapre Bente, og gir henne svært konkrete og samtidig uforklarlige syn. Hun kan ikke dele det med andre, for ingen vil tro på henne. Hva er egentlig overtro? I sin natur er dette noe som mennesker tror på, men som flertallet benekter. Og som ikke kan bevises, men heller ikke motbevises. Er vi mange nok om det, og særlig hvis det på ett eller annet vis er skriftliggjort som sannhet, da kan det gå over fra overtro til tro.

De fleste av oss ønsker ikke å grave etter bevis. Vi velger heller å leve i troen på dette mystiske og uforklarlige. Menneskesinnet har alltid en ledig plass for denne dimensjonen. En plass vi føler behov for å fylle. Og en plass som må fylles for at mennesket skal bli i harmoni med seg selv.

Ingen vet hva Sirius er. Vi bare kjenner lyset fra den, fotonene, og gjør våre beregninger og forklaringer ut fra det. Tolker lyset som bevis. Og tror på det. Bok nummer 10 i Korketrekkerne. Bente fyller 24 i året 2102. Og jeg skriver i året 2019. Mens det ene klimapanelet etter det andre prøver å jobbe fram realistisk og bærekraftig enighet.

Bente kjenner ikke framtida. Hun gruer ikke for den. Det er bra at hun ikke kjenner den. Noen dører er lukket for henne, inntil hun faller gjennom. Og brått står midt i det mest grusomme som bare har rammet henne i marerittene. Engelen sin. Som hun elsker høyere enn noe annet.

https://www.norskeserier.no/serie/Korketrekkerne


søndag 23. september 2018

Korketrekkerne i NRK1

Var i radioen i 5. september, litt over halv tre. NRK Nordland. Veldig artig å få en prat om romanserien Korketrekkerne. Følte meg nesten som mannen som holdt inne sju somre og sju vintre. For det er ikke mye en rekker på fem minutter.
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-nordland/DKNO02017818/05-09-2018

RADIO.NRK.NO
Radiosendinger fra NRK Nordland.
82
Antall personer nådd

lørdag 22. september 2018

"Eros - 2100". Roman 8 er skrevet

"Eros - 2100". Bok 8 i Korketrekkerne er på mer enn 356 romansider. Jeg ble ferdig med hovedskrivinga av romanen i går. Nå gjenstår språkvask, andre korrigeringer, og dobbeltsjekking mot løse tråder. Bente har et spennende liv. I sørveggen planter hun og Sondre tre epletrær. Hun vokser, og går styrket ut for hver motbakke. På andre siden av fjellet står Bente og Johanne plutselig ansikt til ansikt med det mørkeste dypet.

Korketrekkerne i alle salgskanaler og biblioteker

Nå er alle romanene mine i Korketrekkerne, både ebøker og lydbøker, mulig å få kjøpt eller bestilt i alle landets nettbokhandler og bokklubber, og kan også lånes i de fleste bibliotekene i Nordland. Jeg er storfornøyd!🦉💻📱