tirsdag 1. mars 2022

Ikke gråt, Aurora

 

Nå er jeg i gang med den nye romanen min. Den tar utgangspunkt i ei sann historie som tidligere ikke er blitt fortalt. Alt som vises fra den dramatiske flukten, er ruiner oppe i en fjelldal helt inntil Jostedalsbreas nordøstlige pionerlandskap. På en skrinn og steinete og bratt jordflekk i Bråtådalen ligger ruinene fra 1844. Den vesle bygda Bråtågrendi ligger inneklemt mellom det som i dag er Jostedalsbreen nasjonalpark, Breheimen nasjonalpark og Reinheimen nasjonalpark.

Ruinene til gården ligger nederst t h

Ola Halvorsøn er født i 1822, og er odelsgutt på den vesle gården litt nærmere elva Ostri. Men så får han likevel ikke overta gården da han gifter seg med den atten år gamle Synnøve. I stedet må han sette opp en egen, liten gård på eiendommen, men helt oppi den skrinne dalsiden. 

Det skjer ting på en fest nede i bygda Åmot ved elva Otta i 1852. Ola vinner slåsskampen mot fogdens sønn, men dette får fatale følger.

Som en fattig husmann må Ola klare seg oppe i fjelldalen, selv om han egentlig ikke er noen husmann. Men så begynner ting å skje. Synnøve dør, og etter hvert kommer tjenestejenta hos fogden inn i Ola sitt liv.


Et av de mørkeste kapitlene i Norges historie rammer også Ola. Det får dramatiske følger for gutten som elsker fjellet og brelandskapet.

Hvor kommer Aurora inn? 

I flere uker har jeg jobbet med bakgrunnsmaterialet. Og nå er jeg snart klar til selve skrivearbeidet. Jeg gleder meg storlig.