Å endre røde tråder

I en romanserie som Korketrekkerne kan ei lita endring i ei av bøkene, føre til behov for korrigeringer i flere. Det blir tidkrevende, men jeg jobber sterkt for å unngå løse tråder. Planen for serien utvides og endres stadig, og er nå på over 60 sider. Her noterer jeg alle viktige elementer, alle hendingene tidfestes i serien, og markeres spesielt.

Under skriveprosessen endres planen stadig vekk. Ikke alt blir korrigert, men slikt som har betydning for seinere bøker, blir nøyaktig endret. Personene i romanene lever nokså selvstendige liv, på den måten at ting lett kan skje, som på forhånd ikke er planlagt. Da kan det blir avgjørende at planen justeres.

En sein kveld i skrivestua ble det for eksempel brått født et barn. Det var uventet. Men passet fantastisk bra som bindemiddel i romanserien. Ingen visste om graviditeten på forhånd, selv ikke jeg.

Nå skulle man tro at handlingen i en roman sitter så godt inne når man skriver, at ingen ting blir glemt i prosessen videre. Dette er forsåvidt riktig, men bare inntil en viss grad. For noe som blir nevnt i en tidligere fase, skal skape forventning og spenning om ei forklaring seinere i serien. Da er det kjempeviktig at temaet faktisk tas opp igjen, at tråden hentes fram seinere i serien, kanskje i samme romanen eller en eller et par romaner seinere. Noen elementer nevnes flere ganger, i ulike sammenhenger, før den forløsende forklaringa plutselig står der i ord og forestillinger.

Men i en verden full av hendinger, er det lett å glemme ting som er antydet. Under forutsetning av leseren følger hele serien, fra den første romanen, er sammenhengene svært viktige. Det kan ta opp til åtte uker å skrive, gjennomgå, språkvaske og korrigere en roman. Det er såpass kort tid at fiksjonen stort sett sitter spikret i hodet mitt til romanen er helt ferdig.

For en forfatter som skriver på en roman over mange måneder, kanskje år, så er det veldig lett å miste tråder. Valget kan for en del være å unngå elementer som må trekkes fram igjen seinere i forløpet. Men da blir det lett veldig oppramsende. Menneskehjernen er bygget for å håndtere mange ulike problemstillinger og utfordringer i løpet av kort tid, kanskje også samtidig. Etter mitt syn bør romanen gjenspeile dette. Vi kan snakke om mange fasetter, eller handlinger som går samtidig, på litt ulike plan. Eller hopp i tid. Men det er sjelden en leser som nærmer seg slutten av en roman, helt glemmer hva som skjedde i begynnelsen.

Jeg tenker ofte på planen som en "trådplan". En plan over røde tråder.

Fordi handlinga i en roman i serien kan endre seg i forhold til det planlagte, har jeg sett den store nytten i å ligge i forkant av utgivelser, helst med et par romaner. Dette er planen. Så får vi se om dette går i lengden.

Et par ettermiddager og kvelder til nå med justeringer, og forlagskontakt, så skriver jeg videre på bok 5 (Lengselen - 2097). Gleder meg vanvittig allerede! Her vil en av bi-personene brått oppdage at han er blitt lurt trill rundt av forskere ved North Microbe Institute øverst i Valnesfjorddalen, og det på et veldig personlig og fundamentalt plan.

Fordi