Photo by cottonbro from Pexels |
Lilja er fanget i ødemarka. Hun kan ikke dra inn til bygda igjen. Aldri. Men hun gleder seg over minnet om mamma Pernille i Røsvika. Lilja elsket å sitte sammen med henne ved vinduet hjemme i det store huset. Tida drar sakte fra Lilja. Selv om hun bare er atten år gammel, så er mamma Pernille reist videre. Lilja er alene. Fanget i ødemarka.
Det er vondt å se hvordan hun lider. Men jeg vet hvor det skal ende. Det er bare så fryktelig langt fram dit.
Min nye roman vokser fram fra de nordnorske fiskerbøndene og nybrottsmenneskene i tida før elektrisiteten revolusjonerte livet i bygdene. Akkurat nå er det jul i ødemarka, og året er 1893. Hun minnes hvor fint hun hadde det da hun var lita. Når hun åpner øynene inne mørket i stua, ser hun rett på gutten som kom inn til henne fra villfjellet. Hvem er han, egentlig? Hvorfor har han øksa stående i yttergangen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar