Nå jobber jeg med en ny roman. Dette er en samtidsroman innenfor et hemmelig og temmelig betent tema. Det som samfunnet tolker som "industrikonkurranse", styres av grupperinger som har andre mål enn resultater som tjener menneskeheten best.
Har du hørt om Phoebus-kartellet? Dette kartellet ble dannet i 1924 og blir ansett opphørt fra 1939, som en følge av 2. verdenskrig. Men tenk om dette heller gikk under jorda fra dette tidspunktet? I elektrisitetens barndom ble glødelampene produsert for å kunne vare i mange tusen timer. Fortsatt i dag finnes det glødelamper som har lyst helt fra de ble produsert tidlig på 1900-tallet, og som fortsatt lyser. Men Phoebus-kartellet påla alle produsenter av lyspærer å lage pærer som hadde en levetid på kun 1000 timer. Produsenter som våget seg til å lage pærer som varte vesentlig lenger, ble bøtelagt eller enda mye hardere straffet. Begge industrigigantene nederlandske Philips og tyske Osram var medlemmer i kartellet. Og målet - det var å tjene mest mulig penger ved kontinuerlig høyt salg av lyspærer.
Hvem har ikke ergret seg over at den kammen du grer håret med, produsert i plast, bare varer noen måneder før tindene begynner å falle av? Selv har jeg en av de tidligste plastkammene, og den er blitt daglig brukt i mer enn 60 år. Kammen er fortsatt like hel. Den var det altså fryktelig dårlig forretning å selge til kundene. Hvorfor faller tindene så tidlig av på nye plastkammer i dag, uansett hvem som produserer kammene?
Det er for lengst funnet opp strømpebukser for kvinner som nærmest er helt uslitelige og umulig å få hull i. Hvorfor er det da sånn at alle strømpebukser i dag nesten bare er til engangsbruk?
Min nye roman handler om Cecilie Storskog, ei helt vanlig jente som planlegger å starte med studier innen mikrobiologi. Uforvarende og uvitende havner hun på kant med et av de verste kartellene, nemlig syndikatet Alomed. Syndikatet jobber for å ta kontroll over en av de aller største oppfinnelsene innen medisinindustrien, en oppfinnelse som vil revolusjonere behandlinga av sykdommer som kreft og alzheimer. Denne medisinske forskninga kobles med datateknologi og nanoteknologi, og vil endre mye av det vi hittil har kjent av sykdomsbehandling. Og dette er ikke science fiction.
