I dag, 02.12.2025, ble romanen "Ludvigs skatt" utgitt. Den vil være tilgjengelig i alle nettbokhandler og bokklubber, og i bibliotekene. Formatet er e-bok, lydbok og papirbok.

Ute mot den værharde Hustadvika på mørekysten, i fiskeværet Bud, vokser Amalie opp. Hun er født i 1893, og familien lever som fiskerbønder flest. Men pappa Ludvig er av et folk som forfølges for sin identitet og sitt omflakkende liv.

Pappaen hennes kaller henne for "Ludvigs skatt", og ber dattera aldri fortelle til noen om sitt opphav. En skatt skal holdes hemmelig.

Som tjenestejente hos væreieren får hun farlige beskyldninger mot seg etter at den andre tjenestejenta i sin sjalusi oppdager hva slags blod Amalie har i årene. Amalie rømmer.

I året 1917 snur alt. En storvokst kar går i land i Bud, mens jekta venter på bedre bør. Amalie reiser nordover med kjæresten Johannes, og den lille jenta Berntine. Dette blir starten på et liv i kamp om å beholde verdigheta som menneske, og kampen for å beholde jentene hun etter hvert blir mamma til.

Men det er ikke bare Amalie og Johannes, og lille Berntine, som har reist nordover ... 

Min nye roman, "Ludvigs skatt", vil være klar for utgivelse tidlig i desember 2025. Den kommer ut som e-bok, lydbok og som papirbok.

Amalie Ludvigsdatter ble født i 1893 i Bud på mørekysten, helt ut mot den værharde Hustadvika. Her vokser hun opp, men skjønner etter hvert at hun ikke er som alle andre. Hennes pappa, Ludvig, råder henne til ikke å fortelle til noen hvem hun egentlig er.

Tjueto år gammel, og ugift, føder hun et lite jentebarn. Hvem som er far til barnet, kan hun ikke fortelle til ei levende sjel. Med det lille jentebarnet sitt reiser hun etter hvert fra fiskeværet Bud, sammen med sin store kjærlighet, nordlendingen Johannes. Drømmen om egen gård et sted under nordlyset skal etter hvert vise seg å bli noe helt annet.

Ute i havet

 

Hun dras mot havet. Alltid mot havet. Der ute ligger eventyret. Friheta. Livet - og døden.

På prestegården ute på Engeløya i Nordland i året 1831 faller hun inn på jordgulvet til Sverre, der han står og kløyver ved. Jenta holder på å fryse i hjel, søkkvåt i stormen. Han berger henne i hus, og løper ned til fjorden for å se etter den hvelvete båten. Ute i de ville bølgene som brøler inn fra storhavet, ser han den vesle nordlandsbåten hennes bli slått til pinneved i en veltende tarevoll. Men der ute finnes det ingen skjær. Ingen grunner. Ingen ting fingertaren kan henge fast i.

En kveld rømmer han sammen med henne i en liten robåt ut i havet. Rett ut i det åpne havet som velter ut over horisonten. Der ute ligger friheta. Eventyret. Og livet. Det eneste livet. Han er helt fortapt i henne, og kan ikke gjøre annet enn å følge henne.

Men han vet ikke hvem hun egentlig er ... 

I dag ligger de overgrodde murene og vitner om stua, fjøset og naustet som klorte seg fast på den flate holmen ute i været.

Romanen om Sverre fra Lundøya har jeg akkurat skrevet ferdig. Nå skal stoffet bearbeides før manuset er klart.

Fanget

Nå er jeg midt inne i arbeidet med en ny roman. På 1800-tallet, lenge før elektrisiteten kom inn i hjemmene, trodde man på skrømt og fegd og vardøger og draugen og mer til. Men for Sverre i Innerlia på Lundøya blir dette mye mer alvorlig. Det endeløse dypet i Draughola tar nesten livet av ham. Men så bryter han en lovnad han ga da han var liten gutt. Aldri fiske utenfor det lille skjæret Raftshovudet i kanten av Draughola. Det viser seg å utløse forferdelige krefter han ikke visste fantes.